En full tilhenger består vanligvis av en ramme, karosseri, slepemekanisme, styremekanisme, fjæring, understell, bremsesystem, signalsystem og andre komponenter. I en rett-bjelkerammedesign er de øvre flensene til de langsgående bjelkene helt flate. Fordelene med denne designen inkluderer et jevnt lastedekksgulv, en enkel produksjonsprosess, generelt høy bakkeklaring og utmerket langsgående framkommelighet. For å imøtekomme spesifikke strukturelle og operasjonelle krav, består rammen av en tung-flatvogn med full tilhenger primært av hovedbjelker, tverrbjelker, støttebjelker og sidebjelker. Den totale kjøretøylasten overføres til bakken via støttebjelkene (plassert mellom tverrbjelkene), fjæringssystemet, hjulakslene og hjulene. Hovedbjelkene, støttebjelkene og sidebjelkene til rammen er sveisede komponenter med en boks-profil, som gir dem betydelig vridningsstivhet. Tverrbjelkene som forbinder hovedbjelkene strekker seg utover til begge sider; disse har en variabel-seksjon, sveiset I-bjelkestruktur, som gir høy lateral bøyestyrke. Rammens hovedbjelker er relativt dype i vertikal dimensjon og strekker seg nedover; denne utformingen forbedrer rammens langsgående bøyestyrke uten å øke den totale høyden på lastedekket. Under hver støttebjelke er det installert en dreieskivemekanisme for å imøtekomme det balanserte fjæringssystemet, og dermed muliggjøre styring på alle{13}}hjul.
Heavy-duty full trailere er designet for å transportere last med betydelig masse og store fysiske dimensjoner. følgelig er det generelt nødvendig å øke den strukturelle styrken til rammen og samtidig minimere dens totale høyde for å lette effektiv lasting, lossing og transport. Basert på den strukturelle konfigurasjonen av deres langsgående bjelker, er hele tilhengerrammer klassifisert i tre typer: rette-gjennomgående rammer, trinnrammer og fall-bjelkerammer.
